Seks sikre sopper
Den bleke piggsoppen er meget god, og du finner den enkeltvis og i grupper fra juli måned. Piggsoppen er kjøttfull og glatt med hvitgult til rødgult skjær og er 5–15 cm stor. Den har lange pigger under en noe uregelmessig hatt, samt noen på stilken. Disse faller lett av ved berøring. Lukten er behagelig, mens smaken er mild med litt skarp ettersmak. Hele soppen er spiselig. Plukk bare unge eksemplarer. Eldre eksemplarer bør kokes opp før bruk. Etterpå må kokevannet slås vekk. Rødgul piggsopp likner på den bleke, men er spinklere og mer rødgul. Den trenger ikke oppkok før bruk og matverdien er den samme. Når det gjelder piggsopp generelt, er alle lyse arter spiselige. Ta aldri brune arter. Begge omtalte piggsopper er faste i kjøttet og best stekt. Skal du hermetisere dem bør piggene skrapes vekk fordi de ellers blir liggende og flyte i laken.
Ekte kantarell finner du gruppevis i bar- og løvskog fra juni. Den er rik på A-vitamin og smaker meget godt. Den er gul, kjøttfull og glatt med uregelmessig hatt med bølger langs randen. Kantarellen har tykke gaffelgrenede ribber som løper langt ned på stilken. Lukten er behagelig og fruktliknende. Smaken er mild med en pepperaktig ettersmak. Hele soppen spises. Falsk kantarell kan forveksles med ekte kantarell. Denne soppen er ikke giftig, men smaker ikke godt. Kjøttet er tynt, oransjefarget, seigt og har tydelige skiver i stedet for ribber.
Den ekte kantarellen kan tilberedes på alle slags vis, og den behøver ikke kokes på forhånd.
Matriske finner du i barskogen fra juli av. Den foretrekker furu. Matrisken har gulrotfarget melkesaft, noe den er alene om. Saften blir fort grønn som også gjør hatten grønnfarget.
Melkesaften fra matriske som lever i granskog blir vinrød etter omlag 15 minutter.
Hatten er gulrotfarget med sirkelformede soner, skivene er også gulrotfarget. Hattehuden er glatt og i fuktig vær blir den klebrig. Matrisken er sprø og kan smuldres mellom fingrene. Smaken er mild, lukten er krydret og du kan spise hele soppen. Risker er plaget av insektangrep, derfor bør du kløyve riskene på stedet og bare ta de fine eksemplarene. Risker er best stekt.
Små, faste risker kan legges ned som pickles.
Matblekksopp vokser i klynger på fet jord fra juli måned. Den smaker meget godt og smaken kan ikke forveksles med andre sopparter. Soppen har hvite skiver, hatten er hvit, høy og smal med store flisete skjell som til slutt mørkner. Hatten blir blekkaktig fra bunnen og oppover når soppen blir gammel. Den har nesten ikke lukt eller smak. Matblekksopp kan du plukke så lenge den er helt hvit. Den brunaktige hetten øverst på hatten skjæres vekk fordi den ikke smaker godt. Start øverst på hatten og skrap skjellene vekk hvis du synes de er for grove. Stilken skjæres av ved hatteranden. Matblekksoppen er den eneste soppen som skal oppbevares i vann eller i et fuktig klede inntil den skal brukes. Matblekksoppen må tilberedes snarest mulig etter plukking fordi den har spesielt dårlig holdbarhet. Den smaker best stuet. Damp den i en gryte. Du behøver ikke tilsette vann fordi den selv inneholder store mengder vann. Lag en stuing av mel, smør og soppkraft, tilsett fløte og salt og legg i soppen. Denne soppen kan du med fordel også hermetisere.
Rødskrubben finner du helst i bjørkeskog og annen løvskog fra juni måned. Den smaker meget godt og kan plukkes i enorme mengder på gode plasser. Rødskrubben har innbyrdes sammenvokste rør under hatten. Rørlaget er først hvitaktig, siden blir den grågrønn og likner en finporet svamp. Hatten er oransje eller murstensrød med små filler av hattehuden i randen. Hattehuden er vanligvis tørr, men blir slimet i fuktig vær. Øverst er stilken kledd med masse små svarte skjell, er grønn nederst og hvit oventil. Alt er spiselig bortsett fra den harde delen av stilken. God lukt og smak. Ettersom soppen fort svartner, passer den best stekt. Hvis rørlaget er gammelt, bløtt eller skadd bør det fjernes. Skal soppen hermetiseres bør rørlaget skjæres vekk. Brunskrubben ligner rødskrubben, men den har ikke filler fra hattehuden på kanten og den har en brunfarge som kan variere i flere nyanser. Den er som rødskrubben, også en god matsopp. Rørsopp med rødt rørlag eller rød stilk skal ikke spises.
De litt eldre eksemplarene er ganske gode, mens de små unge nok er de mest velsmakende.
Du finner den fra juli i barskog og ofte gjemt under mose. Hatten er hvit, gråhvit eller gulaktig, glatt og tørr og ofte oppsprukket. Flere sopper er av og til sammenvokst. Lukten og smaken er god og mild. Hele soppen kan spises, men det grove porelaget og markspiste partier bør skjæres bort. Eldre eksemplarer kan være litt bitre og bør få et oppkok. Slå vekk kokevannet. Franskbrødsoppen kan forveksles med sauesoppen, men den er gulrød i hatten, og som regel er flere sopp sammenvokst som taktsten i lag over hverandre. Denne soppen er ufarlig men smaker beskt.
Sauesoppen blir lysegul når den kokes. Steker du sauesoppen kan du prøve den sammen med fleskebiter og løk. Kokt som gresskar beholder den fargen, men nedlagt som pickles blir den grønn.
Konservering av sopp
Steking
Varm en stekepanne godt, tilsett noen dråper olje før du legger i soppen. Ikke rør i pannen!
Soppen skal få ligge alene uten å bli rørt i et par minutter, rist så på pannen og tilsett smør. Smør. Vend soppen i smøret, og når den er gyllen over alt, er den klar. Krydre med salt og nykvernet pepper.
Frysing
Oppskåret sopp dampes i ti til 15 minutter i egen kraft. Den saltes ikke. La den stå til den er kald og fyll den deretter i poser eller kartonger. For å unngå at soppen skal tørke ut, må væsken dekke soppen. Frosset kan den oppbevares i ett år. Den varmes opp direkte i kjelen uten at den er tint på forhånd.
Hermetisering
På denne måten kan soppen holde seg godt i mange år, men prosessen er tidkrevende og komplisert. Kok soppen i 10 til 15 minutter. Fyll hermetiseringsglasset 2/3 fullt. Tørk av kanten, legg på gummiringen og skru til lokket. La glasset koke 1¼ time i en kasserolle eller i en spesiell hermetiseringskjele. Avkjøl glasset og merk det med sopp art og dato.
Salting
Kok den oppskårne soppen inntil 15 minutter under lokk. La soppen renne av i et dørslag. Strø grovt salt på slik at det dekker soppen. Beregn 150 gram 180 gram salt pr. kilo kokt sopp. Legg sopp og salt lagvis i et glass, bøtte eller krukke. Når kruktil ken er full, legges en snudd tallerken øverst med en sten på. Etterhvert dannes saltlake som skal dekke all soppen. Hvis soppen står kaldt er holdbarheten over ett år. Når soppen skal brukes, vannes den ut over natten.
En liter frisk sopp gir fire desiliter saltet sopp.
Tørking
Renset sopp skjæres i to til fem millimeter tykke skiver som tørkes i tørkeskapet i stekeovnen med en tresleiv på gløtt i døra, slik at fuktigheten forsvinner. Den oppbevares på glass eller bokser med tette lokk. Den kan males opp til mel og brukes i sauser. Tørkede soppskiver bløtes noen timer i vann. Legg soppen i så mye vann at det akkurat dekker soppen.
Hvis uhellet er ute
1. Ta vare på soppen
2. Legg merke til voksestedet (gress, stubbe, type skog) og om det vokser flere like sopper der.
3. Generelt fraråder vi å fremkalle brekninger hjemme.
4. Ha medisinsk kull tilgjengelig hjemme.
5. Ring Giftinformasjonen på telefon 22591300 for råd om videre oppfølging.
Giftinformasjonen vil kunne gi råd på bakgrunn av beskrivelse, voksested og bilde av soppen. I de tilfellene der nøyaktig bestemmelse av soppen er nødvendig, har Giftinformasjonen tilknyttet soppeksperter som vil være behjelpelige med videre identifisering.
Kilde: Giftinformasjonen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar